Det har kommet flere spørsmål i forbindelse med Koranens stilling til vold. I denne artikkelen skal vi forsøke å svare på dem. Spørsmålet selv skriver vi slik det har forekommet til oss.
Spørsmål:
Dere henviser til et vers i Koranen for å bevise at det er forbudt i islam å drepe et uskyldig menneske. Dette verset dere henviser til er egentlig rettet til jøder og ikke til muslimer. Derfor passer dette ikke som bevis.(K. 5:35-36): Derfor har vi pålagt Israels barn: Den som dreper et menneske, – uten at det gjelder blodhevn [vår rettelse: uten at det gjelder mord] eller straff for forbrytelse, skal anses som hadde han drept hele menneskeheten. Den som redder et menneske, skal anses som hadde han reddet hele menneskeheten. Våre sendebud kom til dem med klar beskjed, men efter dette har mange av dem vist lettsindighet.
Svar:
Muslimer er enig i at Koranen, først og fremst, retter seg til dem som tror på den. Alt som står i Koranen er egentlig Guds budskap til muslimene. Dette er siden det er meningløst å snakke til noen som ikke tror på Koranen annet enn å diskutere selve troen med dem. Ellers ville man spørre seg selv: Hvorfor står dette i Koranen i det hele tatt? Er det bare for å fortelle at det en gang var skrevet? Selvfølgelig er svaret nei. Dette verset og alle liknende vers som tilsynelatende snakker om eller til andre grupper enn muslimer, er muslimene allikevel første målgruppe. Dette fenomenet er kjent blant muslimer som ”Shar’u men qablana”.
Legg merke til at verset startet med å si: ”Derfor”. Dette har noe å gjøre med de forrige vers som forteller om Adams to sønner der en av dem drepte den andre. Denne hendelsen gjorde at Gud har pålagt Israels barn osv. I så fall er det ingen grunn for å tro at jødene er en sær gruppe, i forhold til drap på andre.
I “Al asas fi attafsir til Shaykh Said Hawwa står det “Denne regelen er fast i alle Guds åpenbaringer. Israels sønner er nevnt her bare for at det var Torah som var første Guds bok med denne reglen” (dvs skriftlig).
Spørsmål:
(K. 2:186): Kjemp for Guds sak mot dem som bekjemper dere, men gjør dere ikke skyldig i aggresjon. Gud liker ikke de aggressive. Her forekommer det åpenbart fram at det er ulike meninger om hvordan teksten over skal oversettes. Ibn Kathir som døde ca. 1380 og som er godt kjent lærd skrev at; “Å ikke gjøre seg skyldig i aggresjon betyr å ikke begå noe som Gud har forbudt”.Vi kan også allerede på neste vers lese følgende oppfordring til drap:
(K. 2-187): Drep dem hvor dere påtreffer dem, og driv dem ut fra det sted (Mekka) som de har drevet dere ut fra. For prøvelser for troen og forfølgelse er verre enn drap. Men bekjemp dem ikke ved den hellige moské, før de angriper dere der. Men hvis de angriper, så drep dem. Det er de vantros lønn.
Hvordan kan man bruke dette som bevis på at Koranen forbyr å drepe uskyldige mennesker?
Svar:
Dette verset er så klart en tekst kan være. Det er ingen tvil over hva dette ordet som kommer på arabisk ”ta’tadou” betyr. Det er bare dem som forsøker å dekke over sannheten som forsøker å så tvil over dette. Ordet ”ya’tadi” betyr mange ting men alle betydninger er på samme retning og samme spor. Det betyr rett og slett å være urettferdig. Uansett er den første halvdelen av verset klart nok: ” Kjemp for Guds sak mot dem som bekjemper dere.” Hva betyr dette så langt? Ordet ” wala ta’tadou” er en supplerende setning som betyr: ” Og ikke gjør dere skyldige i aggresjon”. Eller ” Og ikke bli urimelige/urettferdige”. Hvis meningen her er, som de hevder, at muslimer må krige mot alle mennesker inntil de overgir seg, må man spørre da hvordan finner vi kristne og jøder i den islamske verden? Hvordan greide de å skjule seg for muslimenes øyne i over tusen år?
Det andre verset (K. 2-187) er bare fortsettelse. Verset prater, klart og tydelig, om dem som bekjemper muslimene. Budskapet kommer særlig klart framder det står : og driv dem ut fra det sted (Mekka) som de har drevet dere ut fra”. Hvorfor er det tvil over hva dette betyr? Det er et kjent fenomen at man ser på verden rundt seg ut fra sine egne oppfatninger. Verden farges med den fargen brillene har. Det ser ut som om disse kritikerne er meget opptatt av vold og konflikter at de tror at alt handler om dette. Koranens kjære fundamentalister, er full av kjærlighet og vennskap. For å kunne lese dette må dere først fjerne deres svarte briller som hindrer at lyset kommer frem slik det er.
Spørsmål:
(K. 6:8): Gud forbyr dere ikke å vise respekt og rimelighet mot dem som ikke bekjemper dere for religionens sak, og ikke drev dere bort fra deres hjem. Gud liker dem som viser rimelighet.
Her står det som dere ser: “Gud forbyr dere ikke…” og ikke “Gud forbyr å ikke…”, og dette er derfor ikke et forbud mot respektløshet ovenfor ikke-troende. Koranen beskriver så mye hat mot ikke-muslimer at den faktisk må presisere at det er lov å være snill for de som måtte lure på om det var forbudt mot godhet! Eller hvordan skal dette ellers kunne tolkes?
Svar:
Koranen er, som kjent, på arabisk. Alle diskusjoner rundt hva en korantekst betyr må derfor gå ut fra de reglene som gjelder for det arabiske språket. Her er det en misforståelse for dem som BARE bruker oversettelser uten å fordype seg litt mer enn overflaten.
Før man tenker på hvilke regler som gjelder i en slik formulering på arabisk kan man se på slutten av verset som i praksis forklarer hele budskapet. Verset avsluttes med ” Gud liker dem som viser rimelighet.” Eller ” Gud liker dem som er rettferdige/rimelige”. Når Gud liker noe, er det nok grunn for de troende til å følge den for å behage Gud.
Hvis man ser på syntaksen og hvordan den blir tolket på arabisk finner man noe helt annet enn det som blir hevdet i spørsmålet. Det er vanlig å starte en setning med “Nei” eller “ikke” for å gjøre budskapet enda sterkere. Man kan f. eks. si “jeg sverger ikke” for å si “klart jeg sverger” (kanskje ikke på norsk men i hvert fall på Koranens språk som arabisk). Som eksempel på dette kan man lese i flere steder i Koranen liknende. Her er noen eksempler (finnes mange andre steder og må studeres på arabisk):
(K. 56:75 [74]): “Nei, jeg sverger IKKE ved stjernenes nedgang” (Legg merke til at ordet “IKKE” er falt bort på den norske oversettelsen mens det står helt klart på arabisk. Grunnen er nettopp det at “sverger ikke” betyr akkurat her at “jeg sverger sterkt”.
(K. 69:38): “Nei jeg sverger IKKE ved det dere ser”. Det samme her som over.
(K. 70:40): “Å nei! Jeg sverger IKKE ved østens og vestens Herre…” Det samme som over. Se også (K. 75:1) og (K. 90:1).
Det må imidlertid understrekes en viktig ting til: ordet “birr” som blir brukt her omfatter mye mer enn bare godhet. I tillegg til at ordet “birr” omfatter alt godt i kvalitet, omfatter det også å være mye i kvantitet. Samme ord blir brukt når man snakker om foreldrenes rett hos barna. Man kan lese verset slik: Å være gode mot dem som ikke kriger mot dere er en selvfølge. Det er ikke noe som hindrer dere heller å være ekstra gode “birr” mot dem. Gud liker dem som er rimelige og rettferdige.
Spørsmål:
Koranen er full av tekster som sprer hat mot ikke-troende. Flere vers oppfordrer muslimene for å starte en hellig krig mot alle ikke-muslimer. Her er noen eksempler(K. 9:73 [74]): Hør, Profet! Strid mot de vantro og hyklerne! Vær hård mot dem! Helvete blir deres herberge. En sørgelig endeligt!
(K. 8:65 [66]): Hør Profet! Anspor de troende til kamp! Finnes der tyve standhaftige blant dere, vil de vinne over to hundre! Er der hundre blant dere, vil dere overvinne tusen av de vantro! For de er et folk som intet forstår!K. 5:33 [37] ): Deres lønn, som bekjemper Gud og Hans sendebud og farter omkring og stifter ufred på jorden, skal være at de drepes eller korsfestes, at hender og føtter avhugges kryssvis, eller at de forvises fra landet. Dette vil være en skam i denne verden. I den kommende verden venter en svær straff.
Svar:
Det er kjent hvordan profeten ble sammen med muslimene utsatt for desperate forsøk for utryddelser. Flere omfattende kriger ble ført og alle midler ble brukt mot dem. Muslimene var som regel i forsvars posisjon. Også når de selv angrep var det bare et forsvarsmiddel. Mange vers forbereder muslimene til å stå på og å holde ut når det blir nødt til å krige. Man må studere profetens historie for å forstå slike vers på en riktig måte. Profeten selv har hatt gode venner som ikke var muslimer. Hans onkel Abu Talib var en av dem. Da profeten flyktet fra Mekka til Medina hadde han en veiviser som hjalp dem over hele veien og som ikke var muslim. Moren til hans kone Um Habibah var ikke muslim. Profeten sendte karavaner med nødhjelp til Mekka for å redde ikke-muslimer fra sultkatastrofer. Da profeten døde lå hans rustning som pant hos en jøde. Hadde Koranen oppfordret til drap på ikke-muslimer hadde profeten oppført seg annerledes enn som så.
Vi må imidlertid forstå at Koranen behandler forsvars temaet grundig og setter flere rammer og regler for hvordan muslimene skal håndtere det. De som ofte Koranen behandler i sine vers og som blir kalt for vantro eller hyklere (kuffar eller munafiqoun) omfatter ikke alle mennesker som ikke er muslimer. I mange steder vil ordet vantro referere bare til fienden den tiden i Mekka.
Det må stilles et spørsmål til dem som er så skremt av islam og som er så redde for livet sitt: Hvem kommer profeten egentlig til og hvem skal han invitere til islam? Hvis det er slik i islam som de hevder at alle ikke-muslimer må utryddes, hvem skal profeten rette seg til?
Gud sier i Koranen om profetens oppgave: (K. 21:107) ” Vi har sendt deg kun som nåde til verdnene” Verdnene omfatter alle mennesker, alle dyr og alt rundt oss enten vi ser det eller ikke. Når profeten kun er nåde for mennesker, er det logisk å tenke annerledes enn hva de fundamentalister tenker.