Koranen blir definert slik “Guds tale som ikke kan etterliknes, åpenbart til Muhammad gjennom engelen Jibril (Gabriel), i arabisk språkdrakt, med sannheten som innhold, som tegn, rettledning og et middel til nærhet til Gud, samlet mellom to permer i en bok, overlevert til oss skriftlig og muntlig fra generasjon til generasjon”.
Ordet “Koran” eller på arabisk “Qur’an” kommer fra den arabiske roten “qara’a” som betyr “å legge sammen”. Fra samme roten kommer også verbet “qara’a, qira’ah” som betyr å lese, fordi lesing innebærer å legge sammen bokstav til bokstav.
Koranen har flere navn på arabisk. Av dem kan man nevne: Boka (Alkitab), Den som skiller mellom rett og galt (Al-furqan), Påminnelse (adh-dhikr). Den er også beskrevet med flere egenskaper blant annet: Lys (Nour), Veiledning (Huda), Helbredelse (Shifa’), Nådebevisning (Rahmah), Høy status (Majid, Aziz),
Første åpenbaring var begynnelsen av sura al-´alaq 96: “Les i din herres navn! Han som skaper, Skaper mennesket av en liten seig klump. Les! Se din herre er den store velgjører, som ved (å la føre i) pennen har undervist, undervist mennesket om ting det ikke kjente”.
Siste åpenbaring var: 2:281 “Frykt den dag da dere bringes tilbake til Gud! Da vil enhver motta fullt ut de han har fortjent. Og ingen vil lide urett”.
Mellom den første åpenbaring og den siste strekker en periode på ca. 23 år seg. Koranen ble altså åpenbart litt og litt etter behov og hendelser og ikke på en gang.
Noen lærde mener at Koranen ble sendt samlet på en gang til den første himmelen (i islam snakker man om sju himler) og deretter ble den åpenbart litt og litt.
Når Jibril kom til profeten med Koranåpenbaring husket profeten det utenat med en gang. Han samlet så noen av sin følgesvenner og resiterte åpenbaringen til dem. I tillegg ba han alltid noen av dem som kunne skrive og lese å skrive dette ned på det som var tilgjengelig av skinn, blader e.l. Profeten selv kunne verken skrive eller lese. Han viste dem hvor i Koranen denne åpenbaringen skulle settes. Han sa f. eks. sett dette verset etter det og det verset i den eller den surah. De som hjalp ham med skrivingen ble kalt “kuttab al-wahi” dsv. åpenbaringskriverne. Av dem kan man nevne: Ali Ibn Abi talib, Ubay Ibn Ka’b, Zayd Ibn Thabit o.f.
Profeten ga streng beskjed til sine følgesvenner (sahabah) om å ikke skrive annet enn Koranen. Dette var for å hindre at Koranen blandes med andre tekster. Det var derfor at sahabah ikke skrev noe hadith (med noe unntak) i profetens liv.
Sahabah var veldig opptatt av å lære Koranen utenat og forstå hva den betyr. De brukte mye tid og mye krefter på den. Profeten selv oppfordrer til slik innsats og lover dem som leser i Koranen 10 hasanah for hver eneste bokstav. Det er derfor ikke rart at det fantes flere sahabah som kunne hele Koranen utenat.
Da profeten døde var Koranen samlet i “følgesvennenes hjerter” og skrevet i forskjellige midler her og der. I den første Kalifens tid (Abu Bakr) ble mange bekymret over at sahabah som behersket Koranen (huffadh) (på urdu Hafiz) gikk tapt i krigen. Umar Ibn Alkhattab kom til kalifen med forslag om å samle Koranen i en bok. Abu Bakr var skeptisk mot dette og var redd for å gjøre noe som profeten ikke gjorde. Umar insisterte og Abu Bakr ble til slutt enig. De gikk begge til Zayd Ibn Thabit (som både var hafidh og som kunne lese og skrive). Zayd var også til å begynne med skeptisk, men han gikk til slutt med på forslaget. Etter en lang og omfattende jobb samlet Zayd hele Koranen i en bok. Boka ble bevart hos Abu Bakr, deretter hos Umar, så hos Umars datter og profetens kone Hafsah Bint Umar (raa), så tok Uthman den i hans tid som kalif.
I Uthmans tid (den tredje kalifen) ga han oppgaven til en gruppe om å skrive Koranen i flere eksemplarer. Det ble produsert sju kopier av Koranen og sendt til forskjellige land, mens en av dem ble holdt i Medina.
Det er viktig å bemerke at Koranen som finnes i dag er en identisk kopi av den samme Koranen som sahabah samlet. Den er samme Koranen man leser i Norge, Kina eller i Sør Afrika. Det finnes heldigivs ingen tvil over en eneste bokstav om den tilhører Koranen eller ikke.