Faste (sawm) er, i likhet med bønn, å betale den foreskrevne skatten zakah og pilegrimsreise til Mekka, en form for tilbedelse. Gud har foreskrevet obligatorisk faste i ramadan måned:
Måneden ramadan, hvori Koranen ble åpenbart som veiledning for menneskene, som klare bevis for ledelsen og som et kriterium [for rett og galt], den av dere som er tilstede i denne måneden, skal faste. (K. 2:185)
Ramadan er den niende måneden i den islamske kalenderen, som er basert på månens faser. I forhold til den solbaserte kalenderen forskyves måneåret 10-12 dager i året, slik at ramadan hvert år faller litt før fjoråret. I løpet av 33 år vil ramadan på denne måten passert alle årstidene. Ramadan varer i 29 eller 30 dager, og i denne tiden skal muslimene hver dag avstå fra mat, drikke og seksuelt samliv fra daggry til solnedgang. De skal også avstå fra inntak av for eksempel medisiner eller tobakksrøyk og unngå injeksjoner og blodoverføring. Det er, i overensstemmelse med Profetens praksis, anbefalt å spise og drikke før fasten kommer inn ved daggry og å bryte fasten ved solnedgang med dadler og vann før man spiser et middagsmåltid. De fleste muslimske samfunn har også utviklet spesielle mattradisjoner knyttet til fasten.
Unntatt fra påbudet om faste er barn og mentalt syke. Eldre og syke som ikke tåler påkjenningen er fritatt, i likhet med reisende. Kronisk syke kan innta nødvendig medisin uten å bryte fasten. Menstruerende kvinner og kvinner med post-natale blødninger tillates ikke å faste, mens gravide og ammende kvinner fritas hvis fasten er utilrådelig for dem selv eller barnet. Avhengig av grunnen til at man ikke faster, må enten fasten tas igjen på et senere tidspunkt eller gjøres opp for ved å betale et måltid mat for en trengende. Voksne, friske mennesker kan og bør arbeide som vanlig under fasten, men naturlig nok vil noen velge å ta ut ferien sin i denne tiden. Barn under puberteten er ikke pålagt å faste, men de minste vil gjerne faste noen timer og de større i helgene eller enkelte dager som en tilvenning. Fasten i ramadan samt frivillig faste ellers i året, er menneskets offergave til Gud. Muslimen gir avkall på det som ellers er halal, og han eller hun avstår fra det som er spesielt knyttet til menneskets fysiske eksistens for å styrke sjelen. Islam legger i tillegg vekt på de positive konsekvensene fasten kan ha både åndelig, helsemessig og i form av sosial bevissthet. Fastemåneden avsluttes med ‘id al-fitr – en festdag for store og små hvor de troende samles til bønn om morgenen og ellers feirer utover dagen sammen med familie og venner.